"Det foreligger et stort skadepotensialt på bilene til personalet. (...) En bør se på muligheten for egen inngang for ansatte, som port i gjerde fra parkering og inn mot personalbase. Årsaken er at ansatte må ha mulighet til å komme ut av en situasjon."
"(...) da flere personer bor under samme tak fører dette med seg unødvendig «husbråk» og behov for sikringsvakter."
– Fra "Vedlegg til sak 25-11578", Frogn kommunes eget tilleggsnotat til saksfremlegget. Se fullt sitat og sammenheng under "Saken".
Vi som bor på Heer skjønner godt at mennesker med ROP-lidelser trenger et godt sted å bo – det er ikke det dette handler om.
Problemet er beliggenheten. En skolevei som går 4 meter fra tomten, midt i et etablert boligområde tett på både barneskole og barnehage, påvirker hverdagen til alle barnefamilier i nærområdet: hvordan barna går til og fra skolen, tryggheten i eget nabolag, og hvordan man tenker om området man har valgt å bosette seg og få barna sine til å vokse opp i. Dette er spørsmål som fortjener en åpen og ordentlig debatt før noe blir vedtatt – ikke fordi vi er mot at målgruppen får et godt botilbud, men fordi plasseringen berører oss og barna våre direkte.
Men organiseringen og plasseringen av akkurat dette tilbudet – 10 samlokaliserte boenheter med egen personalbase og døgnbemannede vakter, midt i et boligområde og 4 meter fra en skolevei – går på tvers av det fagmiljøet selv anbefaler for denne gruppen. Selv rettspsykiater Randi Rosenqvist, som tar til orde for at de aller sykeste bør samlokaliseres, mener dette bør skje i låste boenheter på spesialisthelsetjenestens nivå – ikke i en ordinær, åpen kommunal bolig i et vanlig boligområde.
– Se kildehenvisning til Rosenqvists uttalelser under "Regelverk og faglige anbefalinger".
Kort sagt
Siden inneholder mye informasjon. Her er det viktigste, kort oppsummert – resten av siden går i dybden for de som vil vite mer.
- Hva: Frogn kommune vurderer å bygge et "forsterket botilbud" – 10 boliger for personer med ROP-lidelser (se definisjon under), samlet på ett tun med egen personalbase og døgnbemanning.
- Hvor: På den tidligere kvistmottak-tomten på Heer, rett ved Heer skole og barnehage – skoleveien til barna går kun ca. 4 meter fra tomten.
- Hvorfor det er omdiskutert: Nærheten til skole/barnehage, spørsmål om tomten juridisk sett kan brukes til dette (arealformål, støysone), usikker naboinvolvering, og tvil om prosjektet faktisk sparer kommunen penger.
- Hva som er avklart: Ingen endelig beslutning er tatt ennå ifølge kommunen selv, men grunnarbeid pågår allerede på tomten.
- Hva du kan gjøre: Se "Hva kan du som beboer gjøre?" lenger ned på siden.
Dette er en stor og kompleks sak med mange fasetter – og det vil du garantert være enig i etter å ha lest dette.
Videoer og medieomtale av lignende saker
NRK har flere ganger satt søkelys på akkurat denne typen konflikter andre steder i landet – naboer og kommuner som står mot hverandre om plasseringen av rus- og psykiatriboliger. Under er en samling videoinnslag og reportasjer vi har funnet, som viser at Heer-saken ikke er unik, men del av et landsomfattende mønster. Klikk på et kort for å se saken hos kilden.
Dette er ikke bare vår sak. Se videoene under – de samme diskusjonene, de samme bekymringene og til dels de samme svarene fra kommunene går igjen over hele landet. Det er lettere å ta stilling til Heer-saken når man ser at mønsteret ikke er unikt for oss.
Sveberg, Malvik kommune
Foreldre ved Sveberg skole kjemper mot planlagte ROP-boliger i nærområdet.
Vennesla kommune – Lomtjønn
24 boenheter i et etablert boligfelt: naboene tar opp skolevei, risiko og åpenhet.
Vennesla – "skaper utrygghet"
Oppfølgingssak: naboer forteller om opplevd utrygghet etter at botilbudet kom.
Containerboliger for psykisk syke
Flere kommuner har i mangel på egnede boliger brukt midlertidige containere.
Mental Helse: "et overgrep"
Oppfølgingssak om containerboliger: landslederen reagerer sterkt på praksisen.
Odda – akuttboliger i containerbrakker
Endnu et eksempel på at hastverksløsninger uten god planlegging skaper kritikk.
Eidskog – eldreboliger ble rusboliger
Bråk etter at kommunale eldreboliger ble omgjort uten at naboene var forberedt.
Hasvik, Sørøya
"Vi er ikke imot byggingen, men plasseringen" – bekreftet tekstartikkel, ikke video.
Frogn kommunes egen behandling av Heer-saken
Opptak av formannskapets behandling 22.10.2025 finnes på frogn.kommunetv.no (sak-ID 9816) – lenke ikke bekreftet ennå.
Merk: NRKs regionale nyhetssaker er som regel ledsaget av et videoinnslag fra sendingen, men vi har ikke kunnet verifisere dette automatisk for hver enkelt sak (NRKs sider er ikke tilgjengelige for automatisk gjennomsøk). Klikk deg inn på den enkelte saken for å se hva som faktisk er tilgjengelig der. Hasvik-saken er bekreftet som en ren tekstartikkel. Vi har også lett etter videoinnslag hos andre kanaler enn NRK (TV2, lokalaviser med video) uten å finne noe konkret å legge til ennå – de andre kildene i saken (Amta, Solabladet, Østlands-Posten m.fl.) er tekstbaserte aviser uten video. Denne seksjonen oppdateres om vi finner mer.
Om saken
Frogn kommune har fremmet sak 25/11578-1 – "Etablering av forsterket botilbud" til politisk behandling (administrasjonsutvalget og formannskapet, periode 2023–2027). Kommunedirektørens innstilling er å etablere et forsterket botilbud for 10 personer, med en tilknyttet personalbase bemannet med dag-, kvelds- og nattevakt.
Hva er et "forsterket botilbud"?
Betegnelsen brukes om boliger for personer med sammensatte rus- og psykiatriutfordringer (ofte kalt "ROP" – rus og psykisk helse), der beboerne har behov for tettere oppfølging enn i en vanlig kommunal utleiebolig. Kommunen har bevisst valgt begrepet "forsterket botilbud" fremfor det tidligere brukte "hardbruksboliger", med den uttalte begrunnelsen å unngå stigmatisering. Dagens brukere av det eksisterende, spredte botilbudet er i alderen 18–81 år, med hovedvekt i 40–50-årsalderen.
Vet du egentlig hva en ROP-bolig er?
Kort sagt: dette er ikke folk med små, forbigående problemer. Det er en pasientgruppe med alvorlig, langvarig sykdom, der aktiv rusbruk er vanlig – ikke unntaket. Under er fakta fra uavhengige fagkilder (ikke kommunen selv).
Vis fakta og kilder om ROP-lidelser
- Definisjon (Helsedirektoratet): ROP-lidelser omfatter (1) personer med en alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse, og (2) personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse der de to tilstandene til sammen gir betydelig funksjonsnedsettelse. Vanlige diagnoser: schizofreni, bipolar lidelse, alvorlige personlighetsforstyrrelser, angst, depresjon, ADHD, spiseforstyrrelser. Retningslinjen sier at gruppen "ofte bruker rusmidler på en ødeleggende måte, og de faller lett utenfor behandlingstiltak."
- En kronisk, ikke forbigående tilstand (NHI.no): Rus- og psykiatriproblemene forsterker og ødelegger gjensidig for hverandres behandling. Beskrives som langvarig, ikke noe som normalt går over på kort tid.
- Aktiv rus er vanlig, ikke unntaket: En fagkunnskapsrapport om nye boligkonsepter for ROP-pasienter (Rusfeltets hovedorganisasjon/VEL/PRIO Oslo, 2021) deler målgruppen inn i alvorlighetsgrupper. Selv moderate grupper har "moderate til alvorlige og langvarige utfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri"; de mest alvorlige gruppene kjennetegnes ved "alvorlige psykiske lidelser, rus, verbal og fysisk vold og trusler" og aktiv rusbruk. Slike botilbud utstyres normalt med eget system for innsamling av brukt brukerutstyr (kanyler mv.) – noe som i seg selv viser at aktiv rusbruk, inkludert injisering, er en forventet del av hverdagen i denne typen bolig, ikke et avvik.
- Kommunens eget dokument bekrefter dette: Nattevakten i Heer-prosjektet er eksplisitt begrunnet med "aktive brukere" kveld/natt og behov for medisinutdeling.
- Fagmiljøets anbefalte modell krever ikke rusfrihet: Den nasjonale kompetansetjenesten ROP tar til orde for flere boliger bygget på skadereduksjonsprinsipper ("Housing First") – altså der beboerne får bo uten krav om å slutte å ruse seg, fordi mange i denne gruppen ikke fungerer i boliger som krever rusfrihet.
- En nyansering: Dette er et spekter, ikke en ensartet gruppe – ikke alle beboere vil være i tung, daglig rus eller ha utagerende atferd. Men det er faktabasert å si at målgruppen typisk har alvorlig, langvarig sykdom, og at aktiv rusbruk er vanlig – det er nettopp derfor døgnbemanning anses nødvendig.
Kilder: Helsedirektoratets retningslinje for ROP-lidelser · NHI.no · Kunnskapsrapport – Nytt boligkonsept ROP (PDF) · ROP.no
Hvor tomten ligger
Tomten (Gnr. 63/Bnr. 279) eies av Frogn kommune og ligger i Heer-området (postnummer 1445 Heer), i gangavstand fra Heer skole og barnehage. Beboerne som etter planen skal flytte inn bor i dag på Dyrløkkeåsen, i området Hegre.
Kommunens begrunnelse
Saksdokumentene viser til flere begrunnelser for samlokalisering: reduserte kostnader til oppussing av boliger som i dag blir slitt ned, bedre faglig oppfølging når personalet er samlet ett sted, forventning om færre politiutrykninger og naboklager sammenlignet med dagens spredte bosetting, og miljø-/klimagevinster. Kommunens egne lokaliseringskriterier for prosjektet har vært at det ikke skal ligge sentrumsnært, at det skal være i nærheten av kollektivtransport, at prosjektnavnet ikke skal stigmatisere, og at det skal romme inntil 10 boenheter pluss personalbase.
Kommunens eget notat: "stort skadepotensial" og behov for sikringsvakter
I vedlegget til selve saksfremlegget skriver kommunen selv følgende om sikkerhet rundt tiltaket:
"Egen innkjøring og inngjerdet parkeringsplass for ansatte bør vurderes. Det foreligger et stort skadepotensialt på bilene til personalet. I dag er det kameraovervåkning på uteområdene på Hegre. En bør se på muligheten for egen inngang for ansatte, som port i gjerde fra parkering og inn mot personalbase. Årsaken er at ansatte må ha mulighet til å komme ut av en situasjon."
"Tilbudet som i dag gis på Hegre er bra (...), men da flere personer bor under samme tak fører dette med seg unødvendig «husbråk» og behov for sikringsvakter. Ved å opprette et forsterket botilbudet vil kommunen kunne effektivisere tjenesten."
– Fra "Vedlegg til sak 25-11578" (kommunens eget tilleggsnotat)
Kommunen erkjenner altså selv et stort skadepotensial på ansattes biler, planlegger en egen fluktrute for ansatte "for å komme ut av en situasjon", og sier rett ut at det å samle flere beboere under samme tak skaper "husbråk" og krever sikringsvakter. Notatet bruker også fortsatt det interne begrepet "hardbruks boenheter" – samme betegnelse kommunen offentlig har gått bort fra av hensyn til stigmatisering.
Er tomten egentlig regulert til dette formålet?
Kort sagt: trolig ikke uten videre – tomten er offisielt regulert til noe annet enn både bolig og det planlagte formålet, og deler av den ligger i en støysone der man normalt ikke bygger boliger. Detaljene er tekniske, men viktige – se punktene under.
Vis detaljer om arealformål, støysone og reguleringsplan
I forbindelse med en separat byggesak – riving av det gamle, ubrukte vannverket på tomten – har kommunen opplyst om arealstatus for eiendommen: I kommuneplanen for Frogn 2023–2035 har tomten arealformålet "Bebyggelse for off. eller priv. tjenesteyting" – altså ikke boligformål. Tomten omfattes også av hensynssonene ras- og skredfare, rød støysone og gul støysone. Rød støysone er den strengeste kategorien i statlige retningslinjer for støy i arealplanlegging, og innebærer normalt at arealet ikke bør brukes til støyfølsom bebyggelse som boliger. I tillegg er deler av tomten omfattet av en egen reguleringsplan (for fylkesvei FV152 Måna-Gislerud, 2015) der arealet er regulert til "annen veggrunn, grøntareal" – et tredje, ulikt formål. Disse forholdene er ikke nødvendigvis til hinder for prosjektet, men reiser spørsmål om hvilket regelverk som gjelder, og om det kreves dispensasjon.
- Saksnummer: 25/11578-1, saksbehandler Karin Anette Trondal Olsen, Frogn kommune
- Politisk/plangrunnlag: Kommunestyrets vedtak 09.09.2024 (sak 82/24) og Boligsosial handlingsplan 2024–2036
- Video av politisk behandling: publisert på frogn.kommunetv.no (arkiv, sak-ID 9816)
- Kommunens egen statusartikkel (12.08.2026): "Under planlegging: Forsterket botilbud på Heer", frogn.kommune.no
Kart og avstander
En detaljert kartlegging av avstanden mellom det planlagte boligområdet og Heer skole, barnehagen, skolens gapahuk/friluftsområde og barnas skolevei er utført ved å måle kant-til-kant-avstand mellom faktiske tomtegrenser, bygningsomriss og gangruter (ikke bare luftlinje mellom adressepunkter, som gir et mindre presist bilde).
| Sted | Avstand fra planlagt boligområde |
|---|---|
| Skolevei for barn | ca. 4 meter |
| Heer skole, hele skoletomten | ca. 97 meter |
| Gapahuk / friluftsområde (brukes av barneskolen) | ca. 143 meter |
| Selve skolebygningen, Heer skole | ca. 211 meter |
| Barnehagens tomt | ca. 243 meter |
| Selve barnehagebygningen | ca. 247 meter |
Til sammenligning: i en tilsvarende, pågående sak i Malvik kommune (Sveberg) oppgir kommunen avstanden til skole som "100–150 meter i luftlinje, med naturlig terrengmessig avskjerming". Et presist, kartfestet tall på 4 meter til selve skoleveien er en vesentlig kortere og mindre skjermet avstand enn det som er omtalt i sammenlignbare saker.
Regelverk og momenter som er relevante å kjenne til
Er dette en "bolig" eller en "institusjon"?
Kort sagt: et botilbud med fast personalbase og døgnbemanning kan juridisk regnes som en institusjon, ikke en vanlig bolig – og det har avgjort utfallet i lignende saker før.
Vis detaljer og presedenser
Et sentralt juridisk spørsmål i flere tilsvarende saker er om et botilbud med fast bemanning og personalbase i realiteten er en institusjon og ikke en ren bolig i plan- og bygningslovens forstand – noe som kan bety at det ikke er i tråd med arealformålet i kommuneplanens arealdel (boligformål). I Lade-saken i Trondheim opphevet Statsforvalteren kommunens vedtak to ganger nettopp med denne begrunnelsen, blant annet fordi bygget inneholdt et administrasjonsbygg med flere ansatte til enhver tid. En avgjørelse fra Sør-Rogaland tingrett (Stavanger-saken, 2025) trakk også opp kriterier for hva som ikke regnes som en "særskilt tilrettelagt bolig": mangel på fysiske tilpasninger, for stor avstand til personalbase, og for tynn bemanning. For Heer-tomten er arealformålet i kommuneplanen bekreftet å være "bebyggelse for off. eller priv. tjenesteyting" (se pkt. om arealformål over) – ikke boligformål – noe som kan trekke i retning av at et forsterket botilbud med personalbase faktisk passer bedre inn i denne kategorien enn i en ren boligkategori, samtidig som det aktualiserer spørsmålet om hvilket regelverk og hvilke krav som egentlig gjelder for etableringen.
Støy og andre hensynssoner
Tomten er, ifølge kommunens egne opplysninger, omfattet av hensynssonene ras- og skredfare, rød støysone og gul støysone. Rød støysone er i statlige retningslinjer normalt frarådet for støyfølsom bebyggelse som boliger. Det er ikke kjent om, eller hvordan, dette er vurdert i forbindelse med planene om et forsterket botilbud på tomten.
Naboinvolvering og forvaltningsloven
Forvaltningsloven stiller krav til forhåndsvarsling av parter i en sak. Fagmiljøet på feltet (SINTEF, NAPHA, ROP.no) peker samtidig på at åpen og god dialog med nabolaget før og etter innflytting er en av de faktorene som går igjen i vellykkede prosjekter. Det eneste dokumenterte nabovarselet knyttet til denne tomten gjaldt imidlertid riving av det gamle vannverket – ikke planene om et forsterket botilbud.
Husbankens veileder om normalisering og konsentrasjon
Husbankens "Veileder omsorgsbygg" (gjelder prosjekter som søker investeringstilskudd fra Husbanken) sier eksplisitt at faren for institusjonslignende preg øker med antall samlokaliserte boliger og størrelsen på prosjektet, og advarer konkret mot "for stort antall omsorgsboliger og/eller institusjoner på ett sted". Veilederens hovedprinsipp er at slik samlokalisering kan bidra til stigmatisering og gi negative konsekvenser for levekår og bomiljø. Det er ikke avklart om Frogn kommune har søkt eller mottatt investeringstilskudd fra Husbanken til dette prosjektet – dersom det er tilfelle, er kommunen direkte bundet av veilederens prinsipper.
Er 10 samlokaliserte boenheter uvanlig stort?
Husbankens veileder oppgir riktignok et generelt spenn på "seks til ti boenheter" for denne typen bofellesskap, så tallet 10 er ikke i seg selv utenfor det normale. Men for rus- og psykisk helse-gruppen spesifikt sier samme veileder at "å bo spredt for å unngå negativ påvirkning fra andre i samme situasjon er viktig for de fleste rusavhengige", og anbefaler individuell/spredt bolig som hovedløsning – ikke samlokalisering av 10 personer. Av presedenssakene lenger ned på siden er det for øvrig ingen som når opp i 10 boenheter (Lade: 8, Husvikveien: 7). Vi kan ikke fastslå med sikkerhet at 10 aldri har vært prøvd i Norge, men basert på det vi har funnet, ville Heer-prosjektet vært det største konsentrerte ROP-boligprosjektet av denne typen vi har dokumentert.
Hva sier fagmiljøet om samlokalisering av de mest alvorlig syke?
For å være saklig og balansert må det også nevnes: ikke alle fagpersoner mener spredt bolig er riktig for alle. Rettspsykiater Randi Rosenqvist er en sentral stemme i debatten om bolig for de mest alvorlig syke i ROP-gruppen, og hun tar faktisk til orde for mer samlokalisering av denne gruppen – ikke mindre. Hun har uttalt at Norge bør etablere faste "sikkerhetshjem" for de sykeste pasientene, fordi samlokalisering med god bemanning gir bedre tilsyn enn spredte, individuelle boliger med 1:1-oppfølging, og har kritisert at hensynet til pasientautonomi noen ganger overskygger hensynet til omsorg og forsvarlig tilsyn.
Det viktige nyansepunktet: Rosenqvists modell er tenkt som et låst tilbud på spesialisthelsetjenestens nivå – altså en type sikret institusjon driftet av spesialisthelsetjenesten, for et lite antall av de aller sykeste og mest utfordrende pasientene. Det er noe grunnleggende annet enn et åpent, kommunalt bofellesskap med alminnelig bemanning i et vanlig boligområde, som er det Frogn kommune planlegger på Heer. Selv en fagperson som argumenterer for samlokalisering av de sykeste, legger altså til grunn en helt annen ramme (låst, spesialisert, skjermet) enn det som er foreslått for Heer-tomten. Vi har ikke funnet at Rosenqvist har uttalt seg spesifikt om Heer-saken.
Kilde: Fagbladet.no, omtale av Rosenqvists uttalelser om «sikkerhetshjem» for de mest alvorlig syke i rus- og psykiatrifeltet.
Økonomi: vil dette faktisk spare kommunen penger?
Kort sagt: kommunen begrunner prosjektet delvis med at det vil spare penger, men det er gode grunner til å stille spørsmål ved det – en fast, døgnbemannet personalbase for 10 personer er normalt en betydelig og løpende kostnad.
Kommunens eget saksdokument begrunner tiltaket økonomisk med reduserte kostnader til oppussing av dagens boliger, og at det "vil legge til rette for en reduksjon i antall årsverk på sikt". Det opplyses også at prosjektet er tenkt gjennomført "innenfor eksisterende budsjettramme", og at driftsmidler overføres fra dagens drift på Hegre – med andre ord at kommunen selv forventer at dette stort sett er budsjettnøytralt.
Vis regnestykket og hvorfor det bør stilles spørsmål ved besparelsen
En egen personalbase med dag-, kveld- og nattevakt hele året krever i praksis flere ansatte enn mange tror. En sammenlignbar sak – Lade i Trondheim, med 8 boenheter og administrasjonsbygg/personalbase – endte opp med totalt 10 årsverk til bemanning. Heer-prosjektet er noe større (10 boenheter), så et tilsvarende eller høyere bemanningsbehov er ikke urimelig å anta.
Et illustrativt (ikke offisielt) overslag: gjennomsnittlig årslønn for helsefagarbeider/hjelpepleier i kommunal sektor var 575 800 kr per desember 2023 (KS' lønnsstatistikk), og har historisk økt 5–6 % årlig – i 2026 tilsvarer det grovt sett 650 000–700 000 kr. Med vanlige sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift, pensjon, feriepenger) på 30–40 % i tillegg, blir totalkostnaden per årsverk grovt sett ca. 900 000–950 000 kr/år. Legges Lade-sakens bemanningsnivå (10 årsverk) til grunn som sammenligningspunkt, gir det en illustrativ lønnskostnad i størrelsesorden 9–10 millioner kroner i året kun i lønn til personalbasen – før vikarbudsjett, bygningsdrift/vedlikehold og selve investeringskostnaden for å bygge/ruste opp tomten er regnet med.
Dette er et overslag basert på offentlig lønnsstatistikk og én sammenlignbar sak, ikke kommunens faktiske budsjettall for Heer-prosjektet (som ikke er offentliggjort). Det er heller ikke kjent hva dagens spredte bo- og oppfølgingstilbud på Dyrløkkeåsen/Hegre koster i drift i dag, noe som gjør det vanskelig å vurdere om "driftsmidler overføres" faktisk dekker en ny, fast personalbase, eller om det i realiteten krever friske midler. Naturlige spørsmål å stille kommunen: Hva er forventet årlig driftskostnad (lønn/bemanning) for det nye botilbudet? Hva koster dagens ordning i drift per i dag? Og hvor stor er investeringskostnaden for bygg/ombygging på tomten?
Erfaringer fra tilsvarende saker i andre kommuner
Etablering av ROP-boliger har vært omstridt i flere norske kommuner. Nedenfor er en oversikt over saker som er identifisert gjennom åpne kilder, med lenker til original omtale.
Husvikveien 5, Drøbak (2015–2021)
Den mest direkte relevante saken vi har funnet, fordi det er Frogn kommune selv. Kommunestyret vedtok i 2015/2017 å plassere et botilbud for 7 ROP-pasienter i Husvikveien 5 i gamle Drøbak, etter å ha vurdert sju alternative tomter. Naboene protesterte kraftig – bl.a. mot brannfare i den verneverdige trehusbebyggelsen – og krevde befaring før vedtak. Reguleringsplanen ble likevel vedtatt i 2019, til tross for at politiet i sin høringsuttalelse frarådet prosjektet: politiets fagnotat pekte på økt fare for rusomsetning, kriminalitet mot naboeiendommer, brannfare og redusert livskvalitet for et anslått antall av ca. 30 naboer, og konkluderte med at tiltaket var uhensiktsmessig sett i sammenheng mellom nytte og ulempe. 28 folkevalgte vedtok prosjektet likevel. Et senere leserinnlegg fra en tidligere lokalpolitiker stiller spørsmål ved om politikerne fikk se hele det faglige grunnlaget.
Politiets fulle fagnotat er ikke offentlig tilgjengelig i vårt materiale ennå – vi jobber med å fremskaffe det via kommunen.
Hasvik, Sørøya (Finnmark)
115 av kommunens 470 innbyggere protesterte mot plasseringen av fire ubemannede rusboliger, anført av en nabo og en lokalpolitiker – klagen gikk til Fylkesmannen. Hovedargumentet var ikke mot tiltaket i seg selv, men mot plasseringen: boligene lå tett på en skolevei brukt av 30+ barn daglig, og protestantene ba om at boligene heller ble lagt til et "mer skjermet område". Ordføreren svarte at nærhet til helsesenteret sikret fagmiljøkontakt, og at kommunen ikke ville bygge "gettoer" utenfor tettbygde områder. Kommunestyret vedtok å gå videre med planene som lagt. Dette er nesten identisk med argumentasjonen på Heer: det handler ikke om å være mot at målgruppen får bolig, men om at akkurat denne plasseringen er uheldig.
Lade, Trondheim
Statsforvalteren opphevet kommunens rammetillatelse for 8 ROP-boliger med administrasjonsbygg to ganger, med begrunnelsen at prosjektet i realiteten var en institusjon og ikke en ren bolig. Naboene pekte på nærhet til to barnehager og en mye brukt skolevei.
Tøyen, Bydel Gamle Oslo
Byggingen av rusboliger ble stanset etter massiv naboprotest – et av få eksempler i materialet der organisert motstand ser ut til å ha ført til at et prosjekt ble stanset.
Sola kommune – "K2-prosjektet"
ROP-boliger ble vedtatt bygget til tross for kraftig naboprotest. Naboer var kritiske til hvordan de ble involvert i prosessen.
Stavanger kommune
Sør-Rogaland tingrett avslo i 2025 kommunens krav om momskompensasjon for rus- og psykiatriboliger, og definerte i den forbindelse kriterier for hva som ikke regnes som en "særskilt tilrettelagt bolig".
Sveberg, Malvik kommune
En aktiv, pågående sak som ligner Heer-saken: naboer kjemper mot planlagte ROP-boliger ved Sveberg skole, med eget nettsted og Facebook-gruppe. Kommunen har her oppgitt avstand til skole som "100–150 meter i luftlinje med naturlig avskjerming".
Flere saker identifisert i åpne kilder (ikke fulgt opp i detalj)
Et balansert bilde: hva kjennetegner vellykkede prosjekter?
For å gi et saklig og balansert bilde er det også relevant å se på hva fagmiljøet og forskningen sier om hva som skal til for at denne typen botilbud fungerer godt – og om det finnes konkrete eksempler på vellykket integrering.
Fagmiljøet (SINTEF, NAPHA, ROP.no, Rusfeltets hovedorganisasjon) trekker fram følgende som gjennomgående suksessfaktorer for botilbud til denne brukergruppen:
- Regulert, politisk forankret lokalisering
- Begrenset antall boenheter per sted
- Åpen dialog med nabolaget før og etter innflytting
- Synlig og tilgjengelig nærpoliti
- Fysisk utforming som glir inn i nærmiljøet
- Beboermedvirkning i utforming og drift
- Ambulerende team, ikke bare fast vaktordning
- Er tomten avsatt til formålet i arealplanen, eller er det en ad-hoc-løsning på en tidligere driftstomt?
- Er det planlagt noe utover en personalbase med vaktordning (f.eks. møteplass, beboermedvirkning)?
- Har naboene vært involvert i planleggingen?
- Er antallet boenheter (10) i tråd med anbefalingene om å unngå for stor konsentrasjon på ett sted?
Et gjennomgående funn i researchen er for øvrig at rene "suksesshistorier" med stedsnavn er vanskelige å finne i åpne kilder – trolig fordi vellykkede prosjekter sjelden blir nyhetssaker på samme måte som konfliktsakene. Fraværet av medieoppslag om et prosjekt er dermed ikke i seg selv bevis for at det går bra eller dårlig.
Status i saken og åpne spørsmål
Følgende er ikke avklart per siste oppdatering, og er naturlige spørsmål å stille kommunen i den videre prosessen:
- Kommunen viser i sin egen statusartikkel (12.08.2026) til "formannskapets vedtak fra høsten 2025". Det er uklart om dette er det samme vedtaket som sak 82/24, eller et annet/senere vedtak – dette bør avklares.
- Kommunen omtaler en skisse laget av studenter ved NMBU som ett av flere innspill til den videre prosessen. Det er uklart hvilken status denne skissen faktisk har i saksbehandlingen, og om den ligger til grunn for konkrete planer eller kun er ett av flere idéinnspill.
- Arealformålet for Gnr. 63/Bnr. 279 er nå bekreftet gjennom nabovarselet for riving av det gamle vannverket: "Bebyggelse for off. eller priv. tjenesteyting" (se eget avsnitt om dette ovenfor). Det gjenstår å avklare om dette formålet er tilstrekkelig for et forsterket botilbud, eller om det kreves dispensasjon eller planendring.
- Følgebrevet til nabovarselet viser at tomten ligger innenfor reguleringsplanen for FV152 Måna–Gislerud, der arealet er avsatt til «Annen veggrunn, grøntareal». Siden en reguleringsplan normalt går foran kommuneplanens arealdel ved motstrid, reiser dette spørsmål om det kreves dispensasjon fra reguleringsplanen for å oppføre bygg til botilbud på stedet.
- Nabovarselet viser også hensynssoner for ras-/skredfare og støy, inkludert en rød støysone som etter statlige retningslinjer (T-1442) normalt ikke bør bebygges med støyfølsom bebyggelse som boliger. Hvordan er dette vurdert opp mot planene for botilbudet?
- Har kommunen søkt eller mottatt investeringstilskudd fra Husbanken til prosjektet?
- Hvilket driftskonsept er planlagt utover personalbase og vaktordning – finnes det planer for beboermedvirkning eller møteplasser tilsvarende Go2-prosjektet i Trondheim?
- Kommunen lister i sin statusartikkel opp dialog med rektor, FAU (møte i mai 2026), barnehage, enkelte navngitte naboer, videregående skole, brann, politi og teknisk avdeling. Det eneste formelle, dokumenterte varselet til naboer som er kjent så langt (nabovarsel for riving av det gamle vannverket) omtaler imidlertid kun rivingen, og sier ingenting om planene for et forsterket botilbud. Det bør avklares hvor omfattende og hvor tidlig den reelle involveringen av naboer og lokalmiljø har vært, sammenlignet med hvordan den fremstilles.
En formell henvendelse med disse spørsmålene er sendt til kommunens saksbehandler for saken, Karin Anette Trondal Olsen. Det er så langt bekreftet at kommunen vil svare, men et fullstendig, substansielt svar er ikke mottatt ennå. Denne siden oppdateres når svar foreligger.
Hva kan du som beboer gjøre?
- Be om innsyn. Som beboer i området har du rett til å be Frogn kommune om saksdokumenter, situasjonsplaner og vurderinger knyttet til saken.
- Følg den politiske behandlingen. Sakens gang i administrasjonsutvalget og formannskapet er offentlig, og møter kan følges via frogn.kommunetv.no.
- Gi innspill i den offentlige prosessen. Ta kontakt med kommunen direkte, eller via dine folkevalgte representanter, for å stille konkrete spørsmål om trafikksikkerhet, arealformål og driftskonsept.
- Del faktabasert informasjon videre. Denne siden er ment å kunne deles fritt med naboer som ønsker en oversikt over saken.
Denne siden tar ikke stilling til utfallet av saken, men samler dokumentasjon slik at beboere kan delta informert i prosessen.
Kilder og videre lesning
ROP-lidelser – fakta og kilder
- Nasjonal faglig retningslinje for ROP-lidelser – Helsedirektoratet
- Rus og psykiatri (ROP-lidelse) – NHI.no
- Kunnskapsrapport – Nytt boligkonsept ROP (PDF)
- Etterlyser flere boliger der det er lov å ruse seg – ROP.no
Husvikveien 5, Drøbak (Frogn kommunes egen tidligere sak)
- Vedtatt reguleringsplan, Husvikveien 5 – Frogn kommune
- Planbeskrivelse, Husvikveien 5 (PDF) – Frogn kommune
- Amta, 11.12.2018: "Frykter psykisk syke narkomane som naboer" og Amta, 20.09.2021: "Politiets notat om Husvikveien 5" (leserbrev) – artiklene er bak innlogging/abonnement hos Amta og ikke tilgjengelige som frie lenker; delt med redaksjonen av beboere i saken.
Presedenssaker – fullstendig kildeliste
- Lade, Trondheim – Bydelsnytt
- Lade, Trondheim – Adresseavisen
- Tøyen, Oslo – Avisa Oslo
- Sola – Solabladet
- Stavanger – NKKF
- Friheim – Opprop.net
- Sveberg, Malvik – aksjonsgruppens nettsted
- Rusfeltets hovedorganisasjon – kunnskapsbase