Referat fra informasjonsmøtet 12. oktober

Foreldre var bekymret for at ti ROP-boliger skal ligge tett på Heer skole, barnehagen, skoleveiene, skolegården og friluftsområdene. Barn bruker området både i og utenfor skoletiden, også om ettermiddagen og kvelden.

Det ble pekt på at barn fra blant annet Høilund/Bekkensten og Haneborgenga må forbi tomten på vei til og fra skolen, uten et naturlig alternativ. Avstanden til skoleveien ble oppgitt til rundt fire meter flere steder. Vår merknad: Det samsvarer med våre egne kartmål.

Foreldrene var redde for at barn kan oppleve synlig rus, psykiske kriser, høylytte konflikter og utrykninger fra politi, ambulanse og brannvesen. Flere var særlig opptatt av at barn kan oppleve slikt uten voksne til stede. Noen sa at de heller ville kjøre barna til skolen enn å la dem gå forbi boligene. Flere var redde for at barnas trygghet og mulighet til å bruke nærmiljøet selv kan bli svekket.

Kommunens svar: Kommunen viste til erfaringene fra dagens botilbud på Hegre og sa at den ikke har registrert klager fra naboer, skole eller barnehage.

Flere deltakere stilte spørsmål ved dette. De fortalte om ubehagelige opplevelser ved kjøring til og fra Dyrløkkeåsen barnehage, og mente at erfaringene fra Hegre ikke uten videre kan overføres til Heer. Barn ved Dyrløkkeåsen har i større grad andre skoleveier, mens enkelte barn på Heer må forbi tomten. Flere sa også at fravær av registrerte klager ikke nødvendigvis betyr at plasseringen er god, eller at det ikke kan oppstå andre utfordringer over tid.

Foreldre fortalte om uønsket aktivitet i skolens nærområde på kveldstid: hærverk, alkoholbruk, slagsmål, brenning og funn av det som ble oppgitt å være narkotiske stoffer ved friluftsområdene, blant annet rundt lavvoen. Området ble beskrevet som mørkt, skogkledd og uoversiktlig. Flere var redde for at mer aktivitet kan forsterke dette. Opplysningene kommer fra deltakere, og vi har ikke kontrollert dem.

Kommunens svar: Kommunen la fram planer om bedre belysning, utbedring av gangveier og rydding av vegetasjon, slik at området blir mer oversiktlig.

Deltakere ba om konkrete tiltak mot konflikter, uønskede besøkende og mulig rusomsetning, og for situasjoner som krever hjelp fra politi, ambulanse eller brannvesen. Det ble også spurt hva personalet kan gjøre når det oppstår alvorlige situasjoner, siden boligene skal være beboernes private hjem.

Kommunens svar: Kommunen viste til tett oppfølging og forebyggende miljøarbeid, men sa at den ikke kan garantere at alvorlige hendelser aldri skjer. Kommunen sa også at politiet vil tilpasse patruljeringen i området.

En deltaker var skeptisk til dette. Politiets ressurser er begrenset og må fordeles på hele distriktet, så det er urealistisk å forvente regelmessig patruljering rundt boligene på Heer. Slike forventninger kan gi falsk trygghet. Det ble etterlyst en konkret avklaring av hva som faktisk er avtalt med politiet, og hva politiet har kapasitet til.

Det ligger allerede kommunale utleieboliger rett ved den planlagte tomten, og ifølge deltakerne bor det barnefamilier der. Flere spurte om ti ROP-boliger så tett på er en god løsning for dem som bor der, og om kommunen har vurdert konsekvensene for dagens beboere. Det ble også spurt om det er lurt å samle mange kommunale boliger for ulike grupper på et lite område.

Kommunens svar: Kommunen la fram planer om en gangforbindelse fra boligene ned mot Ottarsrudbakken, slik at beboerne i hovedsak bruker bussholdeplassen der. Forbindelsen skal også være atkomst for brann- og redningsmannskaper.

Flere deltakere mente det er mer naturlig at beboerne bruker holdeplassen på Heer, som ligger nærmere og rett ved Kiwi. Beboerne kan gå opp forbi de kommunale boligene, eller via Skanseveien og gjennom skolens område ved Bjerke. Holdeplassen og gangveiene bruker daglig mange barn fra Heer skole og elever ved Frogn videregående skole. Deltakerne ba om en vurdering av hvilke veier beboerne sannsynligvis vil bruke, og hva det betyr for barn og unge.

Det ble spurt hvilke kriterier kommunen bruker når den velger tomt. Kommunens svar: Kommunen viste blant annet til nærhet til kollektivtransport og dagligvarebutikk. Deltakere stilte spørsmål ved dette, siden kommunen samtidig sa at dagens beboere stort sett er ved Drøbak City eller reiser til Ski, og i liten grad lager mat hjemme. Noen var også redde for at Kiwi på Heer kan bli et samlingssted, og at det kan oppstå ubehagelige situasjoner for barn og andre som bruker butikken.

Deltakere pekte også på den samlede trafikk- og anleggsbelastningen på Heer de neste årene: Oslofjordforbindelsen med omkjøringer via Ottarsrud, veiarbeid og oppgradering av Heer barnehage, og mulige tiltak i Ottarsrudbakken. De ba om en samlet vurdering av hva dette betyr for trafikken, skoleveiene og nærmiljøet.

Kommunens svar: Kommunen sa at boforholdene på Hegre ikke er gode nok. Beboerne bor tett, med felles inngang, kjøkken og oppholdsarealer, og det kan føre til uro og konflikter. Med separate småhus får beboerne mer privatliv og skjerming, og konfliktnivået kan bli lavere.

Flere deltakere sa at når kommunen først skal bygge nye, tilpassede boliger, har den en mulighet til å finne en plassering som passer både for beboerne og for nærmiljøet. De spurte hvorfor kommunen da vurderer en tomt så tett på barneskole, barnehage, skoleveier og friluftsområder, og mente kommunen burde bruke muligheten til å finne en bedre tomt.

Det ble også spurt hvorfor ti boliger skal ligge samlet på én tomt, og om de samme fordelene kunne vært oppnådd ved å bygge om eller utvide Hegre. Deler av Hegre er pusset opp tidligere. Deltakere spurte om kostnadene ved ombygging er vurdert mot nybygg på Heer. Det ble nevnt en kostnadsramme på rundt 15 millioner kroner, men vi har ikke kontrollert tallet.

Det var uklart hvor mange av dagens beboere som skal flytte, og hva kommunen vil bruke Hegre til etterpå.

Deltakere spurte når saken skal behandles politisk, og hvordan foreldre og naboer kan påvirke valget av tomt. Flere ba om en ny vurdering av alternative plasseringer. Kommunen har tidligere vurdert flere tomter for liknende botilbud, men ifølge referatet hadde kommunens representanter ikke oversikt over alle alternativene og kunne derfor ikke si hvorfor de andre ble valgt bort.

Kommunalsjefen viste til to måter å påvirke på:

• Budsjettarbeidet. Spørsmålet om å utrede alternative tomter kan tas opp i kommunens kommende budsjettbehandling.
• Innbyggerforslag. Innbyggere kan samle 300 underskrifter for å få et forslag behandlet politisk, for eksempel om å utrede alternative tomter.

Flere deltakere var bekymret for at spørsmål og innspill fra salen ikke ble notert systematisk, og spurte hvordan bekymringene vil bli dokumentert og gitt videre til administrasjonen og politikerne før saken behandles.

Kommunens svar: Kommunen sa at den skal lage en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), og undersøke grunnforholdene og mulig forurensning på tomten. Det ble ikke gitt noen tydelig tidsplan for når dette blir ferdig.

Skriftlige spørsmål og innspill kan sendes til postmottak@frogn.kommune.no.